Hverdagen med hundene

En vond dag

Dette er en utrolig vond dag. Vi var jo så glade når vi forrige tirsdag fikk beskjed om at Epos borreliaprøve var negativ. At det tok litt tid å komme i form igjen var liksom greit, uansett viste prøvene en infeksjon og han fikk 10 dager med store doser antibiotika. Forrige uke var formen opp og ned, men matlysten ble bedre, og det var veldig varmt. Men denne uka har han hatt dårligere matlyst igjen, og heller blitt verre enn bedre, selv om han særlig om kvelden har vært veldig pigg. I natt så det ut til at han hadde smerter i magen så jeg gav ham smertestillende. Han var også sliten og måtte hvile på morgenturen, og i dag var det ikke så varmt heller, så jeg ringte og fikk hastetime på Rising kl 12. Vi tok blodprøver og de kjente noe i buken. Ultralydbildene levnet dessverre ingen tvil, buken og leveren var fulle av kreft. Blodprøvene støttet også diagnosen. Det grusomme valget var derfor enkelt å ta, Epogutten skal få slippe å lide. Jeg gjorde avtale med Ragnar at han skulle komme hjem til oss i kveld. Så reiste vi hjem Epo og jeg, og jeg tenkte at de siste timene hans skulle bare være kos. Jeg kokte 4 kyllingfileter og hundene vekslet mellom godbitsøk, avslapning og kos med mor i hagen. Jeg hadde trøbbel med å være som vanlig, en telefon til Epos oppdretter Kari gjorde godt. Fikk grått ut litt sammen, takk Kari, det hjalp. Så fikk jeg ordnet mye på kjøkkenet, Epo elsket å være med når jeg laget mat, også nå. "Far" kom hjem fra jobb og vi gikk en liten tur sammen med bare Epo, slik han elsket. Så spiste alle 3 hundene kveldsmat som vanlig, Epo fikk en smertestillende for sikkerhets skyld. Nå sover han rolig og vi venter på veterinæren, "onkel Ragnar".