Becka begynner langsomt å venne seg til å være alenehund. Hun holder seg mer nær meg, er mer treningsvillig og virker gladere. Jeg har hatt hjemmekontor halve dager, men nå går det fint å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er godt å se at det går seg til og at vi kan se framover, selv om savnet etter Alma og Cera er der for både Becka og meg.