Hverdagen med hundene

Det kjennes ut som hun var her i går, samtidig som hun har vært uendelig lenge borte❤️ Savner den vesle stabeisen min❤️
Jeg kommer meg ikke ut på tur og heller ikke på trening med hundene. Det er kjipt, og det viser seg jeg må gå på krykker uten å belaste beinet i 12 uker, dvs til uke 24. Så det har blitt en del avlysninger av kurs og treninger vi skulle vært på. Ukeskurset på Skeikampen med Lundqvist Hundeskole som Celma og jeg var påmeldt i juli måtte vi også avlyse. Men det er ikke noe å gjøre med, vi får ta det igjen seinere. Matfar går tur, jeg aktiviserer hunden med godbitsøk og enkle øvelser, og så koser vi veldig mye. Det er godt for oss alle tre.
Det ble en rolig påske i heimen i år. Jeg sitter jo stort sett med beinet høyt, men vi fikk gjort både pelsstell og klipt klør og det er jo alltid noe. Flinke hunder som forstår at vi må gjøre ting på en annen måte.
Becka gikk kjapt inn i rollen som BPA. Hun er så forsiktig når jeg humper rundt på krykkene og hun er aldri langt unna meg.
Jeg kom hjem fra sykehuset for et par dager siden. Det var veldig rart for Becka og Celma.Jeg var jo helt annerledes, krykkene var litt skumle og jeg satt jo bare der i stolen. Jeg skal ikke belaste foten på mange uker, den er ganske vond så jeg har i starten valgte å sitte på innsiden av grindene med hundene på utsiden. Satte en markant demper på gjensynsgleden.