Hverdagen med hundene

Vi har vært noen dager på Finnskogen i forbindelse med besøk hos min mor. Ettersom onkel Tor ikke var på hytta, bodde vi på campinghytte ved Skasenden. Vi gikk bl a 7 torprunden, en flott tur. Det var ganske trangt på hytta, så Alma fant ut at hun måtte gå over bordet for å komme i sofaen, og Cera måtte ta til takke med en lenestol..
Vi hadde ei uke med flott Bernervær på Utsjå. Ganske kaldt, mye sol og litt regn. Gikk mange fine turer og det ble mye bading på hundene. Onkel Tor var med og lagde mye god mat. Det ble min tur med antibiotika denne uka, betennelse i ei tann.

Forrige fredag dro jentutten og jeg igjen til Skeikampen for å delta på ukeskurs med Lundqvist Hundeskole. Det begynte lørdag kveld, men synes det er greit å ha en dag til å slappe av og bli kjent i området. Det tok oss 6,5 time å kjøre opp, vi hadde gode pauser. Lørdag formiddag gikk vi en lang tur i området, rakk det før regnet øste ned. I år var det også 3 Bernere til med, trivelige eiere som vi ble kjent med. Det bodde et par med 2 Bernere rett over gangen for oss, og det må vel sies at hundene "snakket" noe sammen over gangen... Vi meldte oss på LP og RallyLP, hadde begge hundene med på alle økter så de trente litt av hvert begge to. Cera viste at fellesdekk ikke er noe problem for henne, og Alma fikk lære klasse 2 øvelser i rally. Trente apport med Alma, men det vil hun ikke, enda så glad hun er i å bære pinner og andre ting. Rare greier. Fikk dog gode tips til videre trening hjemme. Så hadde vi også et opplegg rundt øvelse 201 "åttetall  mat" med Cera. Vi kom godt i gang, men fikk dessverre ikke fullført. Fikk har også her gode tips og baneforslag til videre trening hjemme. Vi fikk også med oss en økt med belønning og motivasjon, og frislipp med språkkveld. Hadde gledet meg veldig til å ha med Alma på vannredning, men det gikk vi dessverre glipp av. Onsdag morgen kastet en av dem opp (og den andre "vasket" teppet), jeg er usikker, men ut fra adferd så vil jeg tro det var Cera som spydde. Så fikk Alma diare, og litt etter også Cera. De var med og trente begge to, det gikk greit, var kanskje litt slappere enn vanlig, men jobbet greit.  De fikk kun  skånekost (fiskeboller) og Zoolac, men det bare økte på og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg var ute den natta. Ganske kjedelig med hunder som er dårlige i magen når det er vegg til vegg teppe på rommet.. eller når en skal liste seg ut om natta og det bjeffer fra de rommene en går forbi... Cera ble bare verre og verre med hyppige slimete og blodig diare utover natta/morgenen, Alma var ikke ute så ofte, men hun hadde det samme. Cera ville ikke drikke. De kunne ikke trene og jeg var redd dette var noe som kunne smitte andre og ettersom det da var bare en dag igjen, valgte jeg å reise hjem. Det ble noen stopp på turen, men det gikk greit. Cera begynte heldigvis å drikke når vi kom hjem i vante omgivelser, men da hun fortsatt hadde blodig diare fredagen dro vi til veterinæren. Begge to hadde gått ned over 2 kg, og blodprøvene viste infeksjon så da ble det å starte med antibiotika. Det har hatt effekt og nå er Alma omtrent bra igjen, og Cera er i bedring. Det var kjempetrist å dra hjem, miste både vannredningsøkten, en LP og en rallyøkt. Og ikke minst konkurransene (hadde vært fin trening for meg), grillkvelden og avslutningsmiddagen. Men helsa til jentutten går først. Og vi skal garantert tilbake til Skeikampen på ukeskurs med flinke instruktører og masse trivelige hundefolk. Så hvis ikke Alma har valper så er vi tilbake neste sommer viKul

Vi hadde ferie forrige uke. Var noen dager hjemme og fikk vasket, beiset og ordnet i hagen. Ellers var Jentutten og jeg på Utsjå. Sol og temp rundt 18 grader var perfekt for turer, bading og en god bok i solveggen. Det var noen flotte solnedganger så værBerneren kom virkelig til sin rett. Gubben kom opp et par dager og, så vi fikk feiret midtsommer med gode venner. Nå skal vi jobbe noen uker før det blir mer ferie.
I dag er det 1 år siden Epo døde. Minnene er mange og gode, men savnet er fortsatt der. Det har vært en vemodig dag. Jentene og jeg er på Utsjå, kanskje her savnet er størst ettersom vi aldri hadde hatt hytte her om det ikke var for Epo. Han koste seg veldig her.